Hei,lurte på om det er noen som husker gnekkalefsa og om noen har oppskrifta. Jeg er utflytta Ureværing,hadde en farmor som gikk i nesten alle gårdene hvor hun bakte gnekkalefse, krinalefse,flatbrød osv til folk, gnekkalefsa har jeg mistet oppskrifta på,den er jo bare nydelig -— kan noen hjelpe meg??

…..husverten kom innom med en pose til meg, en pose med Piggvarfileter…….er det noen som har en rett av piggvar som vil imonere selv den værste hamburgerglefseren…….og den mest feminine småspiste bærta jeg kjenner. Detaljert om tilbehør takk! Glær mæ!

Er det noen som har oppskrift på lasagne laget av tørrfisk?

Hei. Skal opp til fagprøve på Tirsdag:)
Er det noen tips jeg kan ha i hode under prøven?
Ser for meg et lyst resultat men skal aldri være for sikker:)

På forhånd, takk.

Exelent, en et ord som jeg bare har funnet på. Men det er exelent sluttproduktet og enkelt.
Om vinteren når jeg får tak i skreilever og rogn, så koker seg en eller to til tre rogner i tillegg til en eller to fine levrer.
Rognen koker jeg for seg selv.
Levren rensker jeg og smuldrer mellom fingrene og koker også den.
Etterpå når alt er kokt, settes det til kjøling.
Når det er blitt passe avkjølt, rensker jeg rognen,
og tilsetter en del lever og tran.
Jeg har ikke noe mål, men mengde etter eget ønske.
Når dette er gjort blander jeg det hele sammens.
Tilsettes salt og røyksyre. (treeddikk)
Må smakes til etter eget ønske.

God fornøyelse. Vinterstid er det stort sett dette jeg har til pålegg.

I disse dager bugner det av flott rabarbra rundt om i (nesten) alle hager, det som har vært hager, ved uthus og ellers på dertil egnede steder.
Desverre er det lite av denne fantastiske veksten som blir benyttet, og (sikkert) tonnevis råtner ned hvert eneste år.

Som lita jente var det sommer når det var rabarbrasuppe til dessert, eller rabarbragrøt med sukker og melk eller fløte til. Da var det nesten ikke noe som var bedre. Det måtte isåfall være å få en kopp med sukker av bestemor, med beskjed om å ikke vise den til mamma og pappa, for den var min og bare min, og kun beregnet for å dyppe sure rabarbrastilker i.

Mamma kokte syltetøy som ble lagt på glass og båret i kjelleren for å lagres til mørke høstkvelder, for å bli pålegg, eller for å gi deilig fyll til bløtkake eller ”Fyrstelig Rabarbrakake”, en variant av den mer kjente fyrstekaka.

I dag har jeg kokt en stor gryte med syltetøy.
10 kg rødrabrabra er forvandlet til rader av glass med deilig rabarbrasyltetøy. Og oppskriften har jeg tatt med meg fra barndomshjemmet, men selvfølgelig har jeg lagt til ”generasjons-vrien”. Mammas oppskrift har gjennom år blitt utprøvet, og etterhvet også videreutviklet, slik oppskrifter har blitt gjennom alle generasjoner.

Min oppskrift anno 2009 er som følger;
2 kg rabrabra, vaskes og kuttes i biter på ca 1 cm
½ dl vann.
Ca 750 g sukker, mengden på sukker vil avhenge av hvor sur rabarbraen er.
Saft fra 1 sitron
10 cm hel kanel
10 hele kardemomme
1 vaniljestang, kløvet og skrapet.

Ha vannet og sitronsaften i en kjele, ha over rabrabraen og deretter sukkeret,
Når det hele har kokt opp og blitt litt mykt har man i kardemomme, kanel og vaniljestang/frø
Kok i ca 3 timer på lav varme, eller til syltetøyet begynner å tykne.

Gammelsteik med ny vri

Gammelsteik er en typisk Lofotrett. Den har sitt utspring fra Flakstad, og nermere bestemt, yttersiden av Flakstad.

Man kan kanskje si at gammelsteik er motstykket til boknafisken. Gammelsteika er bearbeidet på de samme prinsipper og metoder som boknafisken.
Den er tørket, og vannes før bruk.

Gammelsteik lages av lammelår (saulår) låret gnis godt inn med slt og pepper. det kan være en fordel å stikke en kniv inn med beinet og dytte godt med salt inn i dette hullet.

Deretter henges låret ut for å tørke. Tørketiden avhenger selvfølgelig av forholdene, under gode tørkeforhold vil ca 1 1/2 måned være bra. Kjøttet skal kjennes ganske tørt ut, men samtidig gi etter for trykk når det er ferdig.

Før fryseboksens tid var det nå tid for tilberedning. Kjøttet ble vannet natta over før det blei stekt som ei vanlig steik.
Servert med kålrabistappe, poteterr og brunsaus.

Det er nydelig mat og lurt å lage mer enn et når man først er i gang, lag til et så snart det er ferdig tørket. Pakk de andre godt og legg dem i fryseren frem til de skal brukes. Tin dem langsomt og vann dem som om de var nytørket.

Her i huset foretrekker vi mandelpoteter, kålrabistappe med ei gulrot eller to i og en brunsaus som er tykk og god av fløte og sjyen fra steikinga.

I januar var jeg i Kiruna og møtte flere kokker fra Nordkalotten. Vi hadde alle med oss råvarer fra vår region, og vi tok ikke selv ansvar for “vår” råvare, selv hadde jeg tatt med meg bl.a. Gammelsteik, Jeg fortalte om tradisjonene rundt Gammelsteika og tenkte at de også kom til å tenke middag, skikkelig sikringskost.

Men nei, gammelsteika ble skåret i delikate skiver og servert som den var som forrett, eller som snaks.
Stor var min forundring da jeg smakte og fant at dette sannsynligvis er det beste “spekekjøttet” jeg har spist her i Norge. Det var fullt av smak og saltsmaken kunne en bare ane langt bak i smaksregistret.
Spennende å se hvordan folk som ikke har noen referanser til en råvare benytter den. Og ikke minst var det spennede å se at gammelsteika kan ha flere anvendelsesområder.

Vi opplever vel alle fra tid til annen at vi har rester etter middagsmaten, mne hvordan utnytter vi disse?
Blir de stående i kjøleskapet til vi er en smule usikre på hvordan kvalitete på de er og så kaster vi dem for sikkerhets skyld, eller nytter vi dem til å lage en god restemiddag. Kveldsmat eller lunsj?

Da jeg var barn hendte det rett som det var at det stod “Kamuflert fisk” på middagsbordet, fisk var ofte på menyen og ikke like populært hver gang, men ho mamma laga denne retten som alltid falt i smak.

Kamuflert Fisk

Rester av boknafisk eller hjellosing. (eventuelt annen restefisk)
1/2 pk makaroni
1 løk
2 ss smør
2 egg
1 liter melk
100 g revet ost

Rens fisken for alle bein og skinn.
Rens løken og skjær den i skiver.
Stek løken gylden i smøret, ha i fiskerestene og stek dem sammen med løken en stund.

Kok makaronien i melk, tilsett ½ ts salt i melken og litt pepper.
Når makaronien er kokt, avkjøles det hele litt, tilsett halvparten av den revne osten, og eggene, rør godt sammen.
Legg i ildfast form lagvis med den stekte fisken-løken. Toppes med resten av osten.

Stekes ved ca 200 grader i ca 30 minutter.

Servers med kokte poteter, smeltet smør og råkost

”Tjukkerter” blei alltid servert på feittirsdag i mitt barndomshjem.

Tjukkerter er ei ertesuppe, men ganske så tykk, og med masse smak i.

Selvfølgelig finnes det mange oppskrifter og måter å server det på, men på Elvebakken på Barstrand blei det servert på følgende vis.

½ pk gule erter
4 gulrøtter
1 liten kålrot
1 saltet svineknoke
1 røkt svineknoke
(Eventuelt en bit flesk og en bit bacon)

Sett erter i vann natta over, hell fra vannet og ha ertene i en kjele
Legg begge svineknokene oppi
Fyll på vann sånn at det står over knokene.
Legg på lokk og kok til kjøttet og ertene er møre.

Skrell grønnsakene og del dem opp i store biter.
Ta ut svineknokene og legg grønnsakene i suppa.

Del opp kjøttet fra svineknokene og ha det tilbake i suppa.
Kok til grønnsakene er passe kokte.

Serveres sammen med kokte poteter og salt fårekjøtt.

Fikk nyling høre fra min kjære kjøkkensjef at det Islandske folke koker leveren hel før di skal spise den. Det satte i gang masse spekulasjoner for min egen del. Noen som kan gi meg svar på bl.a, hvordan den da er å spise siden den verken er rensket fri for ’’kveis’’ eller sener? Hvorfor de koker den hel? Er det tradisjon på Island? Svar meg er noen snill.
Nyskjerrig lærling:):)

Tenkte at nå når vi nærmer oss (forhåpentligvis) skreiinnsig så må vi jo ha noen oppskrifter på hjemmelaga kaviar. Så har dere en god kaviaroppskrift så kom gjerne med den:-)

Her er mitt bidrag:

1/2 ts salpeter

Torskerogna skrapes ut av skinnet og røres i 10 minutter sammen med 2 ss salt og 1/2 ts salpeter.
Rogna settes kaldt til neste dag.

Deretter tilsettes:

Blandinga røres i minst 15 minutter før den settes kaldt. kaviaren skal stå i 7 – 8 dager å modne før den brukes.
Server på grovt brød med rømme og finhakket løk.

Så var januaren her….igjen…kjøleskapet er fremdeles fullt, og vil vel være det ei stund fremover.
Tror ikke det er noe spesielt fenomen for mitt hjem, men heller en vanlig tilstand rundt om i de fleste hjemmene.
Men hva gjør vi så med alle disse restene? ……nå når vi egentlig er leie av alt som har med julemat å gjøre…..

Er det noen som har oppskrifter eller historier om hvordan restene blir eller ble benyttet. så del dem gjerne :-)

I min famile har vi et begrep som kalles “Januarlapskaus”, det er i utgangspunktet en vanlig lys lapskaus. Godt med grønnsaker som gulot, kålrot, sellerirot, litt løk og purreløk og poteter.
Men her er det det tomme beinet fra fenalåret kokt med, kanskje er det noen fliser av kjøtt med, skalken av juleskinka, en rest av kjøttrullen, ei snei av det salte, røkte lammelåret og hva som ellers måtte finnes av kjøttpåleggsrester.

En fantastisk middag servert med (kanskje) siste rest av godsmøret og de hjemmelagde flatbrødene.

Som sagt nydelig mat, og en vei til å opprette normalstatus i kjøleskapet, der det igjen blir plass til en gulost og et par pakker melk.

Godt Nyttår folkens :-))