Rabarbra

I disse dager bugner det av flott rabarbra rundt om i (nesten) alle hager, det som har vært hager, ved uthus og ellers på dertil egnede steder.
Desverre er det lite av denne fantastiske veksten som blir benyttet, og (sikkert) tonnevis råtner ned hvert eneste år.

Som lita jente var det sommer når det var rabarbrasuppe til dessert, eller rabarbragrøt med sukker og melk eller fløte til. Da var det nesten ikke noe som var bedre. Det måtte isåfall være å få en kopp med sukker av bestemor, med beskjed om å ikke vise den til mamma og pappa, for den var min og bare min, og kun beregnet for å dyppe sure rabarbrastilker i.

Mamma kokte syltetøy som ble lagt på glass og båret i kjelleren for å lagres til mørke høstkvelder, for å bli pålegg, eller for å gi deilig fyll til bløtkake eller ”Fyrstelig Rabarbrakake”, en variant av den mer kjente fyrstekaka.

I dag har jeg kokt en stor gryte med syltetøy.
10 kg rødrabrabra er forvandlet til rader av glass med deilig rabarbrasyltetøy. Og oppskriften har jeg tatt med meg fra barndomshjemmet, men selvfølgelig har jeg lagt til ”generasjons-vrien”. Mammas oppskrift har gjennom år blitt utprøvet, og etterhvet også videreutviklet, slik oppskrifter har blitt gjennom alle generasjoner.

Min oppskrift anno 2009 er som følger;
2 kg rabrabra, vaskes og kuttes i biter på ca 1 cm
½ dl vann.
Ca 750 g sukker, mengden på sukker vil avhenge av hvor sur rabarbraen er.
Saft fra 1 sitron
10 cm hel kanel
10 hele kardemomme
1 vaniljestang, kløvet og skrapet.

Ha vannet og sitronsaften i en kjele, ha over rabrabraen og deretter sukkeret,
Når det hele har kokt opp og blitt litt mykt har man i kardemomme, kanel og vaniljestang/frø
Kok i ca 3 timer på lav varme, eller til syltetøyet begynner å tykne.

sesong, rabarbra, rabrabrasyltetøy, rabarbrasuppe, rabrabragrøt, tradisjon, vår, sommer, minner, barndom, pålegg, syltetøy, kanel, kardemomme, vaniljestang

Kommentarer


Rabarbrasylte er det første tegn på at vi nermer oss bærsesongen. Jeg ser du bare vasker den før du koker den. Det tror jeg ikke er så bra kansje? Min mor sa altid. Når du har skjært den sund, så skal du sette den i vann i noen timer, gjerne fra ene eftermiddagen til neste formiddag. Først da er den klar for koking etter at den er tatt opp av vannet. Man skal ikke koke/spise rabarbra etter at den er fullmoden eller helt utvokst. Står det i opplysning om rabarbra.
Rabarbrasylte er serlig god først på sommeren, og ikke minst på ettervinteren. Da er det godt å finne et glass med slik sylte, etter at man eer sån passe påleggslei.
Ha det.

Interesant Hilmar, har du noen formening om hvorfor din mor gjorde det på denne måten?

Moder’n pleide også å vatne rabarbraen noen timer etter at den var kuttet opp før hun kokte den. Vet ikke hvorfor. Kanskje for å tynne ut syra? – Det er for sent å spørre…

Huff ja det er desverre sånn det er , man bare vet at ting ble gjort uten at man reflekterte over det.
Har lovet meg selv gang på gang at jeg skal ta vare på oppskrifter, intervjue gamle damer, og herremenner om maten og historien/kulturen rundt det, men jeg klarer ikke helt å innfri det løftet til meg selv.

Jeg også lærte av min bestemor at rabarbra skulle stå i vann natta over…. Stilkene inneholder mye garvestoffer, og så inneholder planten oksalsyre, som er giftig…. Dog er det bladene og røttene som har størst innhold av oksalsyre.

Stemmer det, men det er likevel liten sjanse for forgifting, fordi man må få i seg ganske mye rabarbra før man er i faresonen, mellom 1,5 og 4 kg, og det er ganske mye rabrabra det.
Mengden av oksalsyre reduseres også ved koking sånn at jeg tror ikke noen skal være redd for å spise både et og to stykker rabarbrapai eller et par tallerkener med suppe eller grøt.
Syren nøytraliseres også om den inntas sammen med melkeprodukter, man ser stadig slike lure koblinger, som f. eks rabarbragrøt med melk/fløte, de viste det nok i tidligere tider at det var en lur ting å kombinere uten at de visste hvorfor.
Dette er jo en kombinasjon som man kjenner fra laaaangt tilbake.

God Sommer Lofoten : ) Har lenge ønsket å prøve rabarbra som juice, men er litt i stuss på hvordan angripe saken…sukk…: )
Er det noen av dere som har erfaringer eller synspunkter på hvorvidt det lar seg gjøre?
Har også grublet endel på om bruk av rabarbrastilker som blomstrer / har dannet knopp bør brukes eller om råvaren da har ringere kvalitet eller rett og slett er ubrukelig?

Et triks hos oss er å kutte rabarbraen opp i biter som fylles på flasker (jeg ville nok valgt type norgesglass) og settes i vinduskarmen en tid. Slik safter rabarbraen seg og utvikler sitt eget søtstoff og en trenger ikke tilsette sukker og vann. Har nylig kommet over denne tradisjonen så erfaring mangler, men har store ambisjoner i helgen… : ) Kanskje gjøres dette flere steder?

Noe sen kommentar, men har ikke vært innom her før :-)
Jeg har alltid vært glad i rabarbra, og har nå fått en god unnskyldning for å ta opp tradisjonen igjen. Takk.
Min mor mente rabarbraen måtte nappes opp senest St. Hansaften, ellers ble den forringet. Hun lot den ligge over natten i vann for å redusere syren. Hun påsto at ellers økte sjansene for nyrestein. Særlig hvis man spiste rabarrasyltetøy samtidig med kaffedrikking.
Hvor mye av dette er overtro? Helt sikkert mest for å unngå at sønnen drakk for mye kaffe.
Naboen har vært avtaker av min rabarbra til vinsetting hittil.

Men St. Hans er jo veldig tidlig i en lang rabarbrasesong – hva kan hun ha gjort med etterveksten – etter Jonsok, vet du det?

Etterveksten ble lagt over røttene på høsten for å verne mot frost. (Sikkert en jødningsfunksjon også). Men egner seg visstnok godt til vin

Det er nok litt varierende om når rabarbraen ble høstet, vi har jo et langt land og i sør stemmer nok dette, men her oppi nord er det fint mulig å ta den senere.
Selv har jeg som oftest ei rot som jeg stripper totalt og lar det vokse opp igjen, på den måten har jeg fin rabarbra hele sommeren.

Nå har rabarbraen blitt drøftet att og fram. Men det jeg lurer på er om det finnes noen form for vitaminer eller andre nødvendige ting i den samme rabarbraen?
Da den i forna dar kom til europa, må det kansje ha en orsak?
Kansje de hørte at det var bra for noe? En liten tillegskomentar.
Nei se hvor fine frostroser kan være.